Sagaen fortsetter – velkommen til Nasjonaljubileet 2030
Året 2030 markerer tusen år siden slaget på Stiklestad, den påfølgende kristningen av Norge og dannelsen av det norske kongeriket i årene som fulgte. Historien om 1030 og Olav den hellige er en fortelling om makt, tro, identitet og Norges kulturminne – en historie som fortsatt lever videre tusen år senere, og som du kan oppleve selv når du besøker Trøndelag i Midt-Norge.
Hva vi feirer i 2030
I 2030 inviterer Nasjonaljubileet besøkende til å reflektere over hva Norge har vært, hva landet er i dag, og hva det kan bli i de neste tusen årene.
Norges historie er preget av maktkamper, unioner og rivalisering med våre naboland. I lengre perioder var vi knyttet til Danmark og senere Sverige, men drømmen om selvstyre levde alltid videre. Allerede på 1000-tallet forsøkte vikingkongen Olav Haraldsson å samle riket, styrke kongemakten og kristne Norge.
Olav falt i det som er kjent som slaget på Stiklestad i 1030. Til tross for dette nederlaget har arven etter ham hatt – og har fortsatt – en enorm betydning for norsk historie, tro, identitet og kultur. Ta for eksempel Norges symboltunge riksvåpen, hvor vi ser en gyllen løve som holder Olavs øks mellom forbeina.
Trøndelag er en historisk region i Midt-Norge, og spiller en viktig rolle i historien om Olav – som langt mer enn bare et bakteppe. I kjølvannet av slaget på Stiklestad ble Trondheim et av de viktigste pilegrimsmålene. I dag finnes det ni offisielle pilegrimsleder i Norge, også kjent som St. Olavsvegene til Trondheim.
Men hvem var egentlig denne vikingkongen som ble en kjent helgen?
En kort historie om kong Olav, slaget på Stiklestad og dets betydning for norsk historie og kultur
Olav tilbrakte ungdomsårene sine på vikingtokt i Europa, slik mange andre unge vikinger gjorde. De norske sagaene forteller at Olav dro på sitt første tokt allerede som 12-åring. Sagaene hevder også at han var tipp-tipp-oldebarnet til Harald Hårfagre, noe som ga ham arverett til tronen – en trone som også ble ettertraktet av kongen av England og Danmark, Knut den mektige.
Den kristne troen skulle bli et vendepunkt i Olavs vikingkarriere. Under et flere måneder langt opphold i Frankrike tok han til seg kristendommen, og i 1013 eller 1014 ble han døpt i Rouen. Bare rundt ett år senere vendte Olav hjem og gjorde krav på kongeriket Norge, med en visjon om å samle landet til ett kristent rike.
Olavs forsøk på å styrke kongemakten og kristne Norge førte ham i konflikt med mektige norske eliter kjent som ladejarlene, hvor mange støttet Knut den mektige. Olav ble til slutt tvunget i eksil i det vi i dag kjenner som Russland. Etter to år i Novgorod (kjent som Holmgard på norrønt) hadde kong Olav en natt en drøm – en drøm han tolket som et tegn på at han skulle vende tilbake til Norge og kjempe for landet sitt.
Den 29. juli 1030 møttes Olav og hæren hans en langt større bondehær fra Trøndelag på Stiklestad. De var klare til å kjempe mot ham til støtte for Knut og dansk styre. Olavs hær var kraftig i mindretall, og ifølge Snorre Sturlasons saga ble han truffet tre ganger før han falt på slagmarken.
Ifølge sagaen skjedde det snart mirakler på slagstedet og ved kongens grav i Trondheim etter hans død. Mange mirakler ble knyttet til mennesker som ble helbredet, noe som førte til at mange begynte å tro at kongen var en helgen. Dette overbeviste biskopen om å åpne graven hans omtrent ett år senere, og da viste det seg nok et mirakel – Olavs kropp skal ha vært bevart på mirakuløst vis, samtidig som en behagelig duft steg opp fra graven.
I kjølvannet av disse hendelsene ble kristendommen i Norge i større grad en tro som folket tok til seg, fremfor noe som kun ble innført gjennom makt. Pilegrimer begynte å legge ut på lange reiser for å besøke graven hans, og byen Nidaros, som vi i dag kjenner som Trondheim, ble et viktig religiøst sentrum. Olavskulten bidro til å gjøre ham til et sterkt samlende symbol for kirke, kongemakt og pilegrimstradisjon i Norge.
29. juli, dagen for Olavs død, er en offisiell flaggdag i Norge. Dette er dagen for den katolske feiringen av Olsok, og i Trondheim arrangeres det et stort nasjonalt og lokalt program som samler pilegrimer, kirkesamfunn og mennesker med interesse for norsk kultur og historie.
I 2030 løftes den årlige Olsok-tradisjonen og lignende feiringer inn i et større nasjonalt jubileum.
Bli kjent med Olavsarven
I dag ligger Stiklestad Nasjonale Kultursenter på stedet der slaget fant sted. Her har de et særlig ansvar for å ivareta arven etter Olav, kjent i Norge som Olavsarven.
Ifølge kultursenteret betyr begrepet Olavsarven:
På den ene siden summen av alle elementene som kan knyttes til Olav Haraldssons liv og død, og på den andre siden summen av elementene som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter tilbyr utstillinger, vikinghistorie, kulturopplevelser og andre arrangementer knyttet til Olav og slaget på Stiklestad. Blant deres mest kjente arrangementer er Spelet om Heilag Olav. I mer enn 70 år har besøkende samlet seg under åpen himmel på Stiklestad rundt olsok for å oppleve hendelsene som utspilte seg i dagene før slaget i 1030.
I Trondheim står Nidarosdomen fortsatt som et av Norges viktigste hellige landemerker. Bygget rundt minnet om Olav den hellige er den fortsatt en levende kirke og et viktig pilegrimsmål. Her kan du oppleve gudstjenester, orgelmeditasjon, guidede omvisninger og Erkebispegården.
foto: Henning Grott
På mange måter kan man si at Olavsarven er det levende uttrykket for hvordan historien om Olav den hellige fortsatt er en del av Norge i dag.
Arven etter Olav den hellige finnes ikke bare i én katedral eller på én slagmark. Over hele Trøndelag lever den videre gjennom Olavskilder, steiner, kirker og pilegrimsleder. Dette er steder hvor fortellinger om mirakler, tro og historie blir en del av en større kulturell reise.
foto: Tibe T
Opplev underverkene og mysteriene knyttet til Olav den hellige i Trøndelag
foto: Ina Stenvig
I århundrer har det blitt fortalt historier om mennesker som har blitt helbredet i nærheten av Olavs grav. Han ble opprinnelig gravlagt der Nidarosdomen senere ble bygget, men den nøyaktige plasseringen er fortsatt ukjent. Noen teorier peker på at han ligger begravet i åttekantkapellet eller krypten, men ingen vet med sikkerhet.
foto: Grim Berge
Nede ved Nidelva i Trondheim, sørvest for Nidarosdomen, ligger Olavskilden. Kilden skal ha sprunget frem på stedet der kisten hans ble gravlagt. I dag er selve kilden tildekket og utilgjengelig, men vannet er ledet gjennom rør ned til Hadrians Plass, hvor det er bygget en vannfontene – selv om den nøyaktige forbindelsen til den opprinnelige kilden er usikker.
foto: David Tett
I Sul i Verdal er en annen Olavskilde knyttet til kongens siste ferd mot Stiklestad. Legenden forteller at Olav tilbrakte natten her i 1030, drakk fra kilden og gikk gjennom en kornåker som var blitt trampet ned av soldater. Olav skal ha lovet at Gud ville gjenopprette skadene, og en uke senere ble det sagt at åkeren var like hel igjen. Vannet fra kilden skal ha helbredende og hellige egenskaper.