En matreise gjennom åtte årstider

Visste du at de samiske årstidene er knyttet tett opp mot reinens vandring gjennom året? Resultatet er åtte ulike årstider, og på Saemien Sijte i Snåsa kan du få en smakebit av dem alle. 

Fra næringsfattig lav på høyfjellet, til grønt lavland som bugner av ferske skudd på busker og trær. Reinens vandring gjennom året er styrt av tilgangen på mat. Og til sammen går reinen gjennom 8 forskjellige faser i løpet av ett år. Viten om dette, sammen med en grunnleggende respekt for naturen, er sentral i den samiske kulturen – og derfor har samene delt året inn i 8 årstider. 

I det sørsamiske språket skrives årstidene slik gïjre-daelvie, gïjre, gïjre-giesie, giesie, tjahktje-giesie, tjahktje, tjahktje-daelvie og daelvie. Oversatt til bokmål heter årstidene: vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst, høstvinter og vinter.

Foto: Jarle Hagen

Gïjre – vår

– Året starter på våren. Da kalver simlene, og det yrer av nytt liv. 

Det sier Kim Tomas Joma. Han er kokk på Saemien Sijte, et sørsamisk museum og kulturhus i Snåsa. Han har vokst opp i en sørsamisk familie i Røyrvik, og har tatt med seg både kunnskap og et sterkt engasjement for samiske mattradisjoner hjemmefra.

– Det er viktig for meg å servere mat som har rotfeste i tradisjonene. Folk skal kunne komme hit og kjenne igjen de tradisjonsrike rettene og råvarene som serveres, forklarer han. 

Og han har lyktes. Museumskafeen ved Saemien Sijte har blitt en attraksjon for den som ønsker en smak av sørsamisk kultur.

Foto: Saemien Sijte

Fra pølsemaker til Hellstrøm

– Da jeg var liten ville jeg bli pølsemaker. Jeg var visst skikkelig glad i pølser, sier Kim Tomas, etterfulgt av latter.

Interessen for mat fikk han allerede som liten guttunge. Da stod han mye på kjøkkenet med moren sin. Der lagde de mye tradisjonsrik samisk kost, som baserte seg på naturens råvarer og tilgangen de hadde til den. Denne lærdommen tok han med seg videre inn i ungdomsåra. 

– Den virkelig store interessen for mat startet da jeg begynte på ungdomsskolen. Moren min studerte på denne tiden, så da måtte vi ungene bidra litt ekstra hjemme. Jeg ville heller lage mat enn å måke snø og hogge ved, så jeg tilbrakte mye tid på kjøkkenet, forteller han.

Siden den gang har Kim Tomas vært på en mangeårig kulinarisk livsreise. Han har jobbet og hentet

inspirasjon fra utallige restauranter og kjøkken, blant annet hos Arne Brimi

og Eyvind Hellstrøm. Og denne reisen har gitt kokken unik kunnskap om både det tradisjonelle og moderne, som han har tatt med seg inn på kjøkkenet på Saemien Sijte.

Foto: Saemien Sijte

Med et hint av det moderne

Akkurat som årstidene forandrer seg, gjør tradisjoner det samme. På grunn av ny teknologi og tilgang på råvarer, har den samiske kulturen endret seg mye de siste årene.

– Den samiske måten å leve på har vært gjennom en stor endring de siste 50 årene. Nå har man blant annet hjelpemidler som scootere og firehjulinger, som gjør gjetingen mye lettere. I tillegg har man en helt annen tilgang på råvarer. Før ble det servert mye løk, gulrot og potet, men nå har vi mye mer å velge mellom, forklarer Kim Tomas.

Samtidig er det viktig for Kim Tomas å respektere tradisjoner. Han er opptatt av at folk som spiser på Saemien Sijte skal kjenne igjen både retter og råvarene som serveres:

– Det skal være i tråd med det tradisjonelle, men med et hint av det moderne. Vi har blant annet alltid en rett med reinsdyrkjøtt. I tillegg lager jeg laejpie, et tradisjonelt samisk brød.

Saemien Sijte. Foto: Marius Rua

En reise sørover

Setter du deg i bilen (eller på toget) og reiser sørover fra Snåsa, nærmere bestemt til Røros, finner du Rørosrein. Dette var også et stopp på Kim Tomas sin reise til Snåsa, og før han begynte på Saemien Sijte, jobbet han her. 

Rørosrein er drevet av sørsamefamilien Nordfjell. De driver reindrift i dette området, og foredler blant annet egne dyr på gården – og slaktingen foregår på høstsommeren. Dette er tiden da reinen er størst, etter å ha beitet hele sommeren.

I tillegg til det daglige virket som reineiere, inviterer familien Nordfjell til gårdsbesøk. Her deler de mer enn gjerne av tradisjonene sine, språket og kulturen. Blant annet rundt ildstedet i den tradisjonelle koia de har satt opp på gården.

Koia hos Rørosrein er bygd etter gammel samisk tradisjon, med åtte kanter og i laftet tømmer. Kantene symboliserer de åtte årstidene, som du også får høre mer om hvis du tar turen hit. 

Ønsker du en større smakebit av sørsamisk kultur? På høsten arrangeres Raastan rastah. Dette er en sørsamisk kultur- og filmfestival på Røros. På denne familievennlige festivalen er det rom for å dykke ned i samisk kultur i form av blant annet konserter, dans, teater og workshops.

Finn ut mer om Rørosrein her!

Røros Rein Foto: Jarle Hagen

Unike tradisjoner

Saemien Sijte har de foreløpig ikke en koie, men de har gåetie – en samiske gamme. 

Her kommer du tett på den sørsamiske kulturen og får oppleve nærheten til naturen, som er viktig for samene. Og på høstvinteren, vinteren og vårvinteren er det spesielt godt å samles rundt varmen fra bålet.

Som hos Rørosrein, kan du i gamma på Snåsa samles rundt bålet og få et innblikk i hvordan syklusen i reindrifta er, og hvordan man i samisk kultur tenker og høster fra naturen. 

– Det er jo også sånn at det er stor forskjell i tradisjoner fra hvor man befinner seg. Jeg har vokst opp i Rørvik, og der har vi andre tradisjoner enn man for eksempel har på Fosen eller Røros. Så det er viktig for oss å formidle tradisjonene på en måte som gjør at de som besøker oss får et helhetlig bilde av den sørsamiske kulturen, forklarer Kim Tomas. 

Men disse forskjellene henger også sammen med årstidene. Snøsmeltingen skjer senere lenger nord, enn nede ved kysten. Derfor vil reinens vandring skje på forskjellige tider av året. Likevel er årstidene, kulturen og respekten for dyr og natur den samme.

Saemien Sijte. Foto: Marius Rua

De åtte årstidene

Gïjre – vår

I mai begynner simlene å trekke til kalvingsplassene. Disse bruker de år etter år. Denne tiden er de avhengige av ro, og må ikke forstyrres. Fjorårskalvene forlater moren, og reinsbukkene samles i små grupper og forlater flokken. 

 

Gïjre-giesie – vårsommer

I juni er kalvingen ferdig, og det yrer av liv i flokken. Dette markerer et skifte, og årstiden beveger seg fra vår til vårsommer. I denne tiden går simlene på jakt etter beiteplasser med den nye kalven, og valget faller ofte på bjørkekratt og bekkefar – der det også blir tidlig grønt. 

Giesie – sommer

Når sommervarmen melder sin ankomst i juli, trekker reinen atter opp på høyfjellet. Da slipper de både plagsomme insekter og for høye temperaturer. På sommeren er det også tid for merking av de nye kalvene, og de hentes ned fra fjellet.  

Tjaktje-giesie – høstsommer

Når sommeren går mot hell, trekker reinen ned til myr og bjørkeskog for å samle næring til vinteren. Dette skjer i august. Mot slutten av denne måneden samles også reinsbukkene som skal sendes til slakt.

Tjaktje – høst 

I september-oktober er det høst og parringstid. I denne perioden får reinen være helt i fred, og eierne har rom for å gjøre andre oppgaver enn gjeting. I denne tiden kan det også begynne å legge seg frost på bakken, og kostholdet til reinen går fra næringsrike sommerskudd til urter og lav. 

Tjaktje-daelvie (høstvinter)

I november begynner snøen å legge seg, og reinen graver nå stort sett etter lav for å få i seg nok næring. Det er også på denne tiden reinen samles og flyttes til vinterbeitet. Noen rein vil også sendes til vinterslakt på denne tiden.

Daelvie (vinter)

Dette er den lengste årstiden: desember, januar og februar. Disse tre månedene brukes det mye tid på å flytte reinen til områder der det er mulig å finne mat. Noen ganger må det også legges ut fôr til dem i tillegg, da det kan være lite lav å finne. Dette er den hardeste tiden for både rein og eiere, da det også er sesongen der reinen er ekstra utsatt for rovdyr.

Gïjre-daelvie (vårvinter) 

Vårflytting av reinen. De flyttes da ned fra snødekte fjellområder og nedover til områder der våren har begynt å melde sin ankomst. Denne flyttingen skjer i mars-april, før kalvingen starter.